Sikkerhet i Paramotoring

Paramotoring benytter seg av motor og propell for å starte, fly, og lande. For mange kan det virke som om det å ha en "vifte" på ryggen er en enkel måte å ta av fra bakken på. For en erfaren pilot stemmer dette ofte. Men for nybegynnere er det mange faktorer som må tas i betraktning for å sikre en trygg behandling av og flyging med denne imponerende grenen av luftsport. På denne sikkerhetssiden vil du finne informasjon om viktige områder som alle piloter, uansett erfaringsnivå, bør være oppmerksomme på for å ivareta egen og andres flysikkerhet.

Dersom du har innspill til andre sikkerhetstips, spørsmål, eller ønsker å diskutere sikkerhetsrelaterte temaer innen paramotoring, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.

Alt godt,

Trond Nyman Aarre
Instruktør i Paramotoring
Mobil: 95050555
E-post: trond.aarre@icloud.com


Sjekklister kan spare liv

Preflight-sjekk må utføres på utstyret ditt før hver flytur for å holde deg, dine medpiloter du flyr sammen med og personer på bakken under deg trygge. Noen av disse sjekkene må gjøres før hver flytur og andre etter et visst antall timer.

Skriv gjerne ut sjekklisten under og ta den med til flyfeltet. Bruk den til å kjøre de nødvendige sjekkene og kryss av for hvert punkt etter hvert som som de respektive sjekkpunktene er gjennomført og funnet OK. Disse sikkerhetssjekkene er svært viktige og bør ikke forsømmes.

En sjekkliste kan redde liv

Ved nytt utstyr – og før du reiser til flyfeltet

☑ Aldri dra til flyfeltet før du har gjort en nøye hangtest med en kvalitetssikret vinkel på 8-12 grader målt mot propell-huben. Feil oppheng utenfor anbefalt vinkelområde kan forårsake potensielt livsfarlige situasjoner.

☑ Forsikre deg om at systemet for anti-torque er satt opp rett for din motor. Feil oppsett kan føre til at du blir dreid 360 grader rundt i luften og da spesielt under takeoff. Dette er spesielt viktig for lette piloter på under 80 kg. Husk at dess større motor, dess mer torque har motoren.

☑ Les manualen fra A-Å.

Før hver flytur

☑ Forsikre deg om at alle burseksjoner er montert korrekt.

☑ Kontroller at tennplugghetten er godt festet.

☑ Kontroller at begge propellbladene vender riktig vei.

☑ Pass på at propellboltene er riktig tilstrammet. Bruk gjerne momentnøkkel.

☑ Kontroller alle muttere og bolter på motoren for å sikre at de er riktig tilstrammet.

☑ Pass på at bensinkorken er satt på og skrudd fast.

☑ Kontroller at gasshåndtaket løper fritt og går tilbake når du slipper gasshendelen.

☑ Kontroller at gasshåndtaket og tilhørende gasskabel ikke kan komme inn i propellen.

☑ Slå av cruise control.

☑ Pass på at alle lommer på seletøyet er lukket.

☑ Kontroller at alle sjaklene som fester linene er skikkelig tilstrammet.

☑ Kontroller knutene som forbinder styrehåndtaket til bremselinen.

☑ Gjem bort hetter og sikre hår og løse klær fra å komme inn i propellen.

☑ Kontroller låsepinnen/-e på nødskjermen.

☑ Visuell kontroll av vingen for skader og foreta et prøveopptrekk for å kontrollere for hull og andre skader i duken.

☑ Kontroller linene og kjør fingrene langs dem, kontroller for feil eller skader.

☑ Ta et prøveopptrekk av vingen for å sjekke for mulig krøll på linene.

☑ Forsikre deg om at reservestroppene (bridles) er riktig rutet på seletøyet og ikke kan bli hindret av svingarmer eller stropper på seletøyet. Hold alltid stroppene på utsiden av karabinene og raisere.

☑ Sett trimmerne i startposisjon.

☑ Sjekk bakken rundt paramotoren for løse gjenstander som kan suges inn i propellen.

☑ Ta av sikkerhetsstroppen mellom propellen og rammen (gjelder kun for motorer med kløtsj).

☑ Forsikre deg om at motoren går helt opp til full ytelse.

☑ Inspiser stålkarabinene (aluminium er ikke anbefalt!) og sørg for at de er låst og kontrollert for sprekker.

☑ Kontroller at sikkerhetslåsen på sjaklene i front av svingarmene mot seletøyet er korrekt montert.

 

Hver tredje flytime

☑ Sjekk at sjaklene på bridles til nødskjermen er riktig tilstrammet.

☑ Inspiser sømmer og festepunkter på seletøyet.

☑ Sjekk alle seletøystropper og sømmer.

☑ Sjekk at alle hurtiglåsespenner klikker sammen og låses som forventet.

☑ Inspiser opphengspunktene, kontroller nylonstropper og festebolter.

☑ Sjekk svingarmene for sprekker.

☑ Sjekk boltene til drivstofftanken.

☑ Sjekk propellen fri for sprekker.

☑ Inspiser sømmene på vingen, og se nøye på cellene og avstivingsstengene (rods).

☑ Sjekk knutene som forbinder bremselinene med styrehåndtakene.

 

Årlig

☑ Inspeksjon av nødskjermen og ompakk.

☑ Full inspeksjon av vingen.


Unngå å bli truffet av propellen

De vanligste ulykkene i paramotoring er dessverre piloter som av ulike årsaker blir skadet i møte med propellen. Fingre og hender kan bli alvorlig skadet, men dessverre er det også flere kjente tilfeller av piloter som har omkommet som følge av å bli truffet av propellen.

Før du leser videre bes du være oppmerksom på at denne artikkelen inneholder noen sterke bilder av faktiske hendelser.

Artikkelforfatterens eget ublide møte med propellen

Klubbens instruktør i paramotoring, Trond Nyman Aarre, har fløyet paramotorer siden sportens spede begynnelse i 1988. Han er også aktiv i arbeidet med sikkerhet og holdningsskapende arbeid, både i forbindelse med kursing/opplæring - og med å ta frem forbedrede tekniske løsninger for økt sikkerhet i sporten vår. Lang erfaring og fokus på sikkerhet er imidlertid ikke alltid nok for å selv holde seg skadefri.

I juni 2017 skulle Trond kjøre inn en ny paramotor med kombinert elektrisk start og kløtsj. Motoren gikk for lavt på tomgang og tomgangsskruen på forgasseren ble derfor justert litt opp. Paramotoren ble plassert mot et gjerde som adskilte ham fysisk fra paramotoren. Ingen stropper ble (dessverre) benyttet for å holde maskinen på plass. Ved start spant motoren rett opp i 50-70% gasspådrag og hele paramotoren fløy rett over gjerdet og mot Trond. Propellen traff hakepartiet i ansiktet før den "eksploderte" i flere deler. De største delene traff høyre overarm og overkroppen. På sykehuset ble det under operasjon i ansiktet avdekket at et 11 cm langt kutt nedover halsen var bare 2 mm fra å kutte hovedpulsåren. Propellfibre og deler fra propellen ble fjernet fra overkroppen og det ble konstatert slag- og kuttskader på hhv 8 og 14 cm på høyre overarm samt flere steder på brystet. Trond hadde englevakt. Når det er sagt, Trond var bare 2 mm fra å ikke selv kunne fortelle sin historie .. Trond benytter normalt sjekkliste. I og med at han skulle kjøre inn motoren uten planer om å fly denne dagen var han også i et annet modus enn når han skal fly. Dermed ble sjekklisten lagt igjen i bilen og ikke fulgt. Det skulle vise seg å få alvorlige følger.

Artikkelforfatteren på operasjonsbordet etter nærkontakt med propellen
Flere titalls karbonbiter måtte fjernes fra armen

 

Hva lærte så Trond av denne ulykken?

  • Bruk av sjekkliste ved all omgang av paramotorer, uavhengig av om man skal fly eller ei
  • Alltid starte paramotoren på ryggen eller sikre paramotoren til et fast objekt ved innkjøring
  • For motorer med kløtsj alltid bruke sikkerhetsstropp, eventuelt propellommer med innebygget sikkerhetsstropp
  • Propeller biter hardt - sykt hardt!

Årsaker til propellrelaterte skader og ulykker

Det er mange forskjellige årsaker til at piloter blir truffet av propeller. Noen er pilotfeil og noen designfeil. Etter å ha studert ulike ulykker her til lands og internasjonalt er det relativt enkelt å se hvordan de kunne blitt forhindret. Noen ulykker var pilotfeil, mens andre var forårsaket av feil i utformingen av buret/nettingen. Åpninger i nettingen, uansett hvor lite, kan utgjøre en stor risiko for paramotorpiloter.

En gjestepilot fra en utenlandsk klubb kjøpte for noen år siden en ny paramotor. Denne skulle flys for første gang på vårt flyfelt, Sokn Airfield. Like etter takeoff tok piloten hendene ned for å komme bedre inn i seletøyet. Kabelen til gasshåndtaket fløy da rett inn i propellen via en åpning i nettingen. Heldigvis ble kabelen klippet rett over og piloten kunne lande trygt. Hadde kabelen blitt trukket helt inn i propellen kunne hånden blitt dratt med inn i propellen med et helt annet resultat enn å komme fra det med skrekken.

Bare noen dager senere opplevde samme piloten å igjen bli utsatt for en nestenulykke. Med nytt (eller reparert) gasshåndtak tok han av og skulle igjen sette seg bedre inn i seletøyet. Denne gangen ble gasshåndtaket lagt mellom beina mens han lirket seg på plass i seletøyet. Piloten hadde ifølge ham selv glemt å feste styrehåndtakene til magnetene på raiserne. Vi mistenker at dette ikke var en forglemmelse men heller et resultat av uvitenhet. Det ene styrehåndtaket ble via propellstrømmen dratt rett inn i propellen. Styrehåndtaket ble kuttet rett av og piloten kunne lande ved bruk av bakre raisere.

Begge hendelser fra vår gjestepilot kunne endt svært mye verre enn det gjorde. La oss håpe hendelsene ble en livsviktig lærepenge for livet.

Andre piloter har opplevd å måtte amputere armer som følge av tilsvarende ulykker. Andre har omkommet av nær identiske hendelser som beskrevet over.

Noen av de mest vanlige hendelsene er:

  • Oppstart av maskinen på bakken med aktivert gass eller at maskinen etter service av spesielt forgasser fører til plutselig økning av turtall
  • Styre- og bremsehåndtakene som ikke er festet til magnetene på raiserne har blitt sugd inn i propellen, ofte med det resultat at piloten umiddelbart gikk i stupspiral
  • Hette på jakker glir inn mellom åpninger i buret til hetten treffer propellen
  • Gasshåndtaket med kabel er for lang og glir inn i åpninger og treffer propellen

Så hva kan vi gjøre?

For det første må produsentene adressere problemene med maskevidden og plassering av nettet på rammene. Det første som må skje er et komplett redesign av bur og nett for fremtidige paramotormodeller. Mange paramotorer er utformet med estetikk i tankene, men sikkerheten bør (les: må) prioriteres. Større avstand mellom pilotens hode og buret/rammen er et annet tiltak.

Produsentene er veldig klar over problemet med åpne områder i nettingen og stor maskevidde. I stedet for bare å vurdere hvilke områder som skal dekkes til under normal bruk, bør produsentene se på alle muligheter for problemer som kan oppstå.

Rutingen av gasshåndtak med kabel bør også vurderes på flere av rammene på markedet. Selv om hullene blir godt dekket med ekstra netting, kan nettet med normal bruk fort føre til at kabelen kan passere gjennom. Ved å feste kabelen til gasshåndtaket til en av armene med velcro eller helst en spesialstrikk har allerede ført til bedre sikkerhet for paramotorpiloter verden over.

Om du allerede har en paramotor som har for store åpninger i nettet er det mulig å selv montere ekstra netting. Hvis du demonterer motoren din for transport, må imidlertid disse spesialløsningene måtte installeres på nytt hver gang. Enkle kroker og løkker kan plasseres over åpne områder, men sørg for at de er godt sikret før oppstart av motoren.

  

Start av motoren

Den vanligste årsaken til at propeller kommer i kontakt med piloter skjer under start av motoren. Piloten starter sin motor uten sikkerhetsstropp, motoren går rett opp i turtall, motoren faller over og propellen treffer piloten. Dette kan unngås med noen enkle kontroller før start og alltid bruke sikkerhetsstropp for å være på den sikre siden.

 

Pre-start

Noen få enkle sjekkpunkter bør gjøres direkte før hver start for å sikre at motoren ikke går rett opp i høyt turtall:

  • Sjekk at at gasshåndtaket går tilbake til stopposisjonen. Trykk inn og ut gassen noen ganger for å sikre at alt fungerer fint
  • Kontroller at cruisekontroll-knappen ikke er koblet til
  • Når du trykker inn gasshåndtaket må du også se på forgasseren. Kontroller at spaken på forgasseren går tilbake til lukket stilling. Pass på at alt dette skjer med en rask og jevn bevegelse
  • Fjern alle løse gjenstander som lett kan suges inn i propellen
  • Rop ut CLEAR PROP for at alle skal vite at du skal starte din motor. CLEAR PROP er en internasjonalt anerkjent term for dette og skal alltid brukes før man starter motoren

 

Start med motoren på ryggen

Den sikreste måten å starte din paramotor er mens du har motoren på ryggen og er festet til seletøyet med alle stropper og sjakler montert. Noen ganger kan det imidlertid være vanskelig å starte motoren når den er på ryggen. Årsaker til dette er blant annet at noen motorer har høy kompresjon eller at motoren er kald. I slike tilfeller er det en god idé å få hjelp av andre piloter til å starte motoren mens den er på ryggen din.

 

Start på bakken

Vi anbefaler på det sterkeste at du aldri starter motorer uten kløtsj på bakken.

Motorer med kløtsj skal bare startes på bakken dersom alle sjekkpunkter er fullført. Du bør alltid feste en sikkerhetsstropp mellom rammen og propellen før du starter motoren. Denne stroppen forhindrer propellen fra å spinne rundt selv om gasshåndtaket er presset helt inn. Disse stroppene er normalt ikke å få kjøpt hos forhandlere av paramotorer. En enkel lastestropp fra Biltema fungerer aldeles utmerket. Alternativt kan du kjøpe propellommer med innebygd stropp. Da får du beskyttelse av propellen mot skader under transport med på kjøpet :)

Vår anbefaling er allikevel å bruke en vanlig lastestropp fra Biltema. Denne har sin fordel i at du kan løsne og fjerne stroppen mens paramotoren er på ryggen. Så snart motoren er i gang fjernes stroppen som gjerne pakkes inn i lommen på seletøyet. Motoren varmes så opp mens du gjør deg klar til start.

Du bør også unngå å starte motoren på bakken om du har foretatt noen form for justeringer på forgasseren, for eksempel ved å endre blandingsforholdet. Om blandingen er satt feil, er det stor sjanse for at motoren kjører rett opp i høyt turtall med påfølgende stor fare for en alvorlig ulykke.

 

Sikkerhetsanordninger

De siste årene har det kommet flere løsninger som skal hjelpe piloter til bedre sikkerhet. Her følger noen av dem.

Sikkerhetsstropp for propellen

Så langt som mulig bør du alltid ta paramotoren på ryggen før du starter motoren. Dette forhindrer de fleste typer propellskader og et fastlåst gasshåndtak vil vanligvis ikke resultere i skader på pilot eller maskin.

Men noen ganger må du starte motoren på bakken. Dette kan være når du må jobbe på motoren mens den kjører, eller kanskje du sliter med å starte motoren mens du er koblet til seletøyet og ingen er der for å hjelpe deg. Dette er hvor propellstroppen er veldig praktisk.

For at en motor uten kløtsj kan starte må nemlig propellen rotere. En sikkerhetsstropp vil i slike tilfeller bare fungere på motorer med kløtsj.

Slik fester du stroppen

Ideen bak en sikkerhetsstropp til propellen er veldig enkel. Du tar en nylonstropp med lås i stål eller aluminium og monterer den til paramotoren. Har du en sterk ramme som eksempelvis Parajet V3 eller PAP så kan du feste stroppen i en av burseksjonene. For mindre sterke rammer bør du feste stroppen i rammen. Den andre enden av stroppen festes så rundt propellen og akkurat langt nok ned til at den sitter fast og ikke kan gli av slik at propellen begynner å rotere. Bruker du en stropp med lås så plasser låsen på rammesiden for å forhindre skader på propellen.

Så enkelt er det! Nå har du en sikkerhetsstropp som en vakker dag kan forhindre deg fra å bli skadet av propellen. Om du starter motoren og gasshåndtaket har hengt seg opp vil ikke propellen komme noen vei.

Når motoren er i gang og du er sikker på at gasshåndtaket ikke er fastkjørt kan du fjerne stroppen og gjøre deg klar for takeoff. Om du hører ulyder fra motoren, motoren går på høyere turtall enn normalt eller merker at propellen slår mot stroppen så må du ikke fjerne denne før motoren går normalt.

Slik tar du av stroppen

Vær ekstra forsiktig så du ikke ved et uhell kommer borti gasshåndtaket. Plasser gasshåndtaket på bakken og bort fra området du står på. Ta bort stroppen fra seletøy-siden, aldri på propellsiden, og ikke la fingrene kommer nær propellen eller gå gjennom åpninger i rammen. Når sikkerhetsstroppen er fjernet, ta på seletøyet og unngå helt å røre gasshåndtaket til du har festet alle sjakler og stropper på seletøyet. Motoren er nå oppvarmet og klar til å gå i luften.

En sikkerhetsstropp til 20,- kan redde liv

 

SafeStart

En annen flott dings vi har i vårt forsvar mot ødelagte fingre og hender er et apparat kalt SafeStart. Paramotorprodusenten Scout har gjort dette veldig populært og er for øyeblikket den eneste produsenten som tilbyr dette alternativet som standard på sine paramotorer.

SafeStart er ikke nytt på markedet. Scout testet faktisk prototypen for over ti år siden, men det er fortsatt sjeldent å se piloter som bruker dem. Vi vet ikke hva som holder andre produsenter tilbake fra å bruke denne fantastiske sikkerhetsdingsen, men det er vår bestemte oppfatning at SafeStart bør monteres på alle paramotorer.

Selv om Scout først og fremst selger SafeStart til sine egne paramotormodeller selger de også SafeStart til bruk på andre (konkurrerende) paramotorer.

Når SafeStart er i på-stillingen vil den være i hvilemodus, men våkner umiddelbart til live så snart motoren startes. Bare en enkel puls fra gnisten til tennpluggen vil våkne enheten til live og det vil begynne å overvåke motorens turtall.

Så snart motoren overstiger 1000 RPM antar SafeStart-enheten at motoren går. En 3 sekunders sikkerhetsperiode er programmert inn. Om omdreiningene klatrer noe høyere enn 2700 omdreininger i sikkerhetsperioden vil SafeStart umiddelbart kutte tenningen og motoren stopper.

Om motoren går på tomgang og ikke overstiger 2700 RPM i løpet av 3 sekunder vil SafeStart anta at alt er som det skal og la deg starte som vanlig.

Vi anbefaler på det sterkeste at du går til innkjøp av og monterer en SafeStart-enhet på din paramotor. SafeStart monteres veldig enkelt, veier bare et par hundre gram og AAA-batteriene varer i et helt år før de trenger å byttes.

SafeStart fra Scout