Lær å fly

Paraglider

Paragliding er en sport som passer de fleste. Med normal fysikk, gjennomført og bestått teoretisk og praktisk trening, og med støttende og engasjerte flykamerater og god dømmekraft, er det både en morsom, trygg og svært energigivende sport. Paragliding går derfor fort fra hobby til avhengighetsskapende lidenskap.

Sporten startet på midten av 70-tallet. De aller første pionerene var fallskjermhoppere som forsøkte å starte med styrbare fallskjermer fra en åsside i det franske skistedet Chamonix. Snart begynte det å utvikles spesielle fallskjermer som kun var ment å flys fra fjell og bakker. De rene «flyskjermene» ble laget med større vingespenn og med et tynnere og helt tett stoff.

Siden den gang har fallskjermer og paraglidere utviklet seg i ulike retninger, både i design og form, så vel som i ytelse. Fallskjermene har utviklet seg mot å bli mindre i størrelse med prioritering av pakkevolum og hastighet. Paraglidere blir derimot laget med et stadig større vingespenn og en stadig mer avansert og effektiv vingeprofil.

Dagens paraglidere

Dagens paraglidere, også omtalt som skjermer eller vinger, har ofte et vingespenn på 10-13 meter og et vingeareal på 25-30 kvadratmeter. Vingene har generelt et glidetall på opptil 11:1, med andre ord glir de elleve meter fremover for hver meter de synker. Paraglidere kan fly med en hastighet på mellom 20 og 50 km/t.

Vingene er svært manøvrerbare og kan svinge med veldig liten radius og stor presisjon. Ytelsen samen med gode værforhold tilsier at det er mulig å fly lange avstander og holde seg i luften i flere timer. Verdensrekorden i langdistanseflyging er på drøyt 450 km og rekorden for tid i lufta er på over 11 sammenhengende timer. Den største høydestigningen som er gjort uten hjelpemotor er omtrent 4500 meter over havet.

Foto: Kjetil Egelandsdal

Hvordan det fungerer

Det er i all hovedsak tre forskjellige måter å starte på:

1: Start fra fjell eller fjellskråninger

2: Start ved bruk av en vinsj på flate, åpne områder

3: Start ved hjelp av en hjelpemotor for å ta av og holde seg oppe. Da kalles sporten paramotoring. Les mer om denne grenen her.

Norge er et land med mange høye og ideelle fjell å ta utgangspunkt i. Å starte med vinsjing (også kalt tauing) er en alternativ metode for å komme seg opp i luften og fly. Vinsjing egner seg også godt til trening da det vanligvis er mulig å vinsje i ulike vind- og avgangsretninger. Takeoff fra fjell er derimot mer avhengig av vindretning.

Før en start forbereder piloten flyturen ved først å inspisere startområdet og gjeldende vind- og værforhold på stedet. Deretter pakker piloten ut utstyret, bretter ut vingen på bakken og tar en nøye sjekk av vingen og resten av utstyret. Piloten tar deretter på seg selen og det øvrige utstyret.

Ved start trekker piloten alltid vingen først opp i luften og sørger for å ha kontroll. Så starter han eller hun med å snu i flyretningen og tar fart med noen skritt fremover. Med ideelle vindforhold er det vanligvis bare noen få korte skritt som behøves før man er i luften.

Paraglidere er enkle å kontrollere og manøvrere, og konstruksjonen meget stabil. På grunn av sin form og konstruksjon vil vingen alltid tilstrebe å fly rett frem med piloten i senter under vingen.

Landing mot vinden er enkel og udramatisk. Landingsteknikken er stort sett den samme uavhengig av type flyging. En godt utført landing er litt som å gå forsiktig ned fra en stol, og så ta noen rolige skritt fremover. Landingsprinsippene læres grundig under trening. Ved landing styrer du mot landingsområdet, flyr mot vinden, går forsiktig ut av selen til hengende posisjon og cirka to meter over bakken bremses vingen opp slik at den stopper opp. Da er det bare å sette føttene i bakken og ta noen skritt fremover.

Foto: Kjetil Egelandsdal

Opplevelsen vokser med tiden

For de som er ferske i sporten og nettopp har begynt å fly, er det en enorm følelse bare å starte fra et lite fjell, styre seg rundt på himmelrommet, for så å lande etter 10-15 minutter i luften. Følelsen av å 'sitte' fritt i luften og med enestående utsikt er en utrolig opplevelse. Den positive følelsen og lykkerusen lar ikke vente på seg. Følelsen av frihet er enorm. Noen ganger vil du oppleve å fly sammen med ørner og andre fjærkledde venner, en uforglemmelig opplevelse. Opplevelsen er rett og slett ikke mulig å beskrive, den må oppleves.

Etter at du foretar flere og flere flyturer, og blir mer og mer erfaren, er det også mulig å fly både lenge og langt. For å kunne stige og fly høyere oppover, er det viktig å finne luft som stiger raskere enn vingen synker. Det er i all hovedsak to kilder til stigende luft: motvind og termikk.

Vind mot en fjellside – eller til og med sanddyner på stranden – betyr at luften presses opp en skråning på grunn av vinden. Piloter kan bruke denne oppadgående, jevne vinden for å opprettholde høyden time etter time. Dette er den enkleste måten å forlenge flyturen på.

Vi har en lang rekke flysteder i regionen som byr på flotte hengemuligheter.

Termikk betyr at oppvarmet luft som har ligget på bakken, via solinnstråling og økt varme, stiger til værs som store dråpeformede såpebobler, nesten som usynlige gigantiske varmluftballonger. Solen varmer opp bakken, noe som gjør at luftmassene nærmest bakken varmes opp. Med ganske jevne mellomrom «løsner» oppvarmet luft fra bakken og stiger opp i luften som gigantiske bobler. Det å fly i termikk betyr å finne slike bobler og stige oppover ved å fly i sirkler på toppen av boblene. Det er bobler som dette som på vakre sommerdager danner de store humpete cumulusskyene, også kalt «godværsskyer». Cumulusskyer er termiske bobler som har steget så høyt at de har nådd de kjøligere lagene i atmosfæren, hvor vannet kondenserer i luften og danner synlige skyer.

Ved hjelp av termikk kan en dyktig pilot få betydelig flyhøyde, fly av gårde, finne ny termikk, få ny høyde og dermed reise lange avstander. Dette kalles distanseflyging. Paragliderpiloter blir stadig flinkere til langdistanseflyging etter som deres egen erfaring øker, men langdistanseflyging er også avhengig av vind, vær og bakkens topografiske utseende.

Foto: Kjetil Egelandsdal

Hvordan du vet hvordan vinden blåser

Ved å sette opp vimpler, vindpølser eller andre typer bånd på og rundt starter og landinger, kan du raskt danne deg en idé om vindretningen. Jo flere vindvimpler du plasserer ut på strategiske steder, dess bedre bilde får du av hvordan vinden oppfører seg om du velger å starte.

Det er også andre 'skilt' i omgivelsene å se på for å få kunnskap om den aktuelle vinden. Det er ved å se på flagg/vimpler, hengende klesvask, røyk fra skorsteiner, hvordan kornåkre beveger seg, hvordan bladene i trær beveger seg og hvordan skyene og fremfor alt skyggen av skyene på bakken beveger seg. Jo lenger du flyr, jo bedre blir du til å tolke og forstå ulike vind- og vindfenomener og hva som gjelder for en bestemt start.  

Foto: Monika Rojek-Król

En sport for alle

Paragliding er en helårssport for alle. I Norge finnes det lisensierte piloter i alle aldre – fra 15 år (minimumsalder) opp til over sytti år. Det er selvsagt en fordel å være i form, men å fly paraglider krever ikke topp fysisk form. Personlig egnethet, sikkerhetstenking, tålmodighet, konsentrasjonsevne og en ren kunnskapsbase er de viktigste faktorene for at du skal bli en god pilot og utvikle deg i sporten med sikkerhet i høysetet.

Noen flyr for å få den positive følelsen og opplevelsen som paragliding gir. Andre streber etter å avansere og bli konkurrerende piloter. Det viktigste er at alle flyr slik han eller hun trives best. Felles for alle, uavhengig av hvilken gren man velger, såkalt Ground Handling er essensielt for din egen sikkerhet.

Slik lærer du å fly paraglider

Pris for grunnkurs

Pris for grunnkurs i paragliding er 9900,- og inkluderer opplæringsmateriell, teorikurs, bakketrening og praktisk flyging, samt lån av moderne flyutstyr som vinge, seletøy og hjelm under hele kurset. Du kan også benytte eget flyutstyr under kurset. Dette forutsetter at utstyret godkjennes av instruktør i god tid før kursstart. Ved godkjenning senest 14 dager før kursstart innrømmes en prisreduksjon for kursavgiften på 1500,-.

I tillegg til kursprisen må hver elev betale forsikring og medlemskontigent til Jæren Luftsportsklubb og Norges Luftsportsforbund. Dette er påkrevd for å kunne utøve paragliding innenfor forbundets regelverk og norsk lov. Prisen utgjør ca 2-3000,- og avhenger av hvilken forsikring du velger. 

Pris for konverteringskurs

Piloter med flybevis for hanggliding eller speedgliding tilbys et konverteringskurs for paragliding. Prisen er 4900,-. Ved eget utstyr godkjent av instruktør innrømmes en prisreduksjon på 1000,-. Øvrige krav om forsikring og medlemskap gjelder som for fullt kurs. 

Vil du vite mer?

Hvis du vil vite mer, om hvordan du går frem for å melde deg på et kurs, eller om du ønsker å komme i kontakt med andre piloter for å bli med og se hvordan vi utøver sporten vår, kan du kontakte oss her eller vår skolesjef Anders Lædre på mobil 913 31 273 eller per mail laedre@lyse.net.